EBITDA er ikke det beste målet for kontantstrømmen til et selskap

Leser du en resultatrapport eller annen finansiell lektyre, vil du fort støte på akronymet EBITDA. Selv om begrepet er vanlig er det også kontroversielt. EBITDA er et hyppig brukt tall i forbindelse med verdivurdering av selskaper, men forteller langt fra hele sannheten om et selskaps økonomiske helse.

Dette kan du lese ut av EBITDA

EBITDA er en engelsk forkortelse for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, noe som på norsk kan oversettes med inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. EBITDA må imidlertid ikke forveksles med kontantstrøm, til tross for at begrepet ofte blir brukt som et litt unøyaktig mål på kontantstrøm.

• EBITDA beskriver brutto driftsresultat – det vil si driftsinntekter minus driftskostnader, justert for av- og nedskrivinger som ikke har noen effekt på likviditeten.
• EBITDA er en av flere mulige beregninger som kan brukes for å vurdere lønnsomheten eller likviditeten i et selskap, og brukes gjerne som et estimat for kontantstrøm fra løpende drift, dersom kontantstrømsoppstilling ikke utarbeides.
• Tallet kan beskrives som en forenklet målemetode for å verdsette selskaper på tvers av industri og forretningsområde

Formålet med en slik utregning er å kunne sammenligne lønnsomheten mellom selskaper, ved å fjerne effekten av de forskjellige balansepostene. Et selskaps EBITDA gir på denne måten en indikasjon på hvilken fortjeneste en kan forvente seg ut fra selskapets nåværende eiendeler og operasjoner.

EBITDA og kontantstrøm er to forskjellige beregninger

EBITDA er et omdiskutert begrep, elsket av noen og sterkt kritisert av andre, som for eksempel USAs mest kjente investor, Warren Buffet. Flere har spøkefullt påpekt at EBITDA også kan være et akronym for «Earnings before I fooled the damned auditor», en utregning selskaper kan bruke for å pynte på resultatet sitt. Det forklarer også hvorfor EBITDA alene ikke er tilstrekkelig for å forstå lønnsomheten i et selskap.

Som navnet tilsier, inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, er det en rekke kostnader som utregningen ikke tar hensyn til. Derfor er det flere grunner til at EBITDA ikke er et dekkende begrep for kontantstrøm:

• Gjeld – EBITDA sier ikke noe om et selskaps gjeldsgrad og hvor mye det må betale i årlig avdrag på bankgjeld (eller annen gjeld). Et selskap med mye gjeld kan ha betydelig med løpende krav til avdrag, og i verste fall forfaller også store gjeldsposter til innfrielse i sin helhet i løpet av kort tid, som kan gi betydelige problemer med likviditeten.
• Renter – EBITDA sier ikke noe om et selskaps rentekostnader, som er en likviditetskostnad.
• Investeringsbehov – EBITDA forteller ikke noe om årlige investeringer som selskapet løpende må finansiere av kontantbeholdningen, mens som regnskapsmessig ofte blir aktivert i balansen i sin helhet.
• Skatt – EBITDA tar ikke hensyn til hva selskapet betaler i skatt, som også må betales fra likviditeten.
• Arbeidskapital – EBITDA tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapitalen. Økt arbeidskapitalbinding kan ha betydelig likviditetseffekt for et selskap i vekst (økt varelager og økte fordringer).
• Utbytte – EBITDA tar ikke hensyn til potensielle utbyttebetalinger.

EBITDA gir altså ikke et dekkende helhetlig bilde av kontantinntjeningen og likviditeten i et selskap. Du kan for eksempel ha et selskap som har et godt EBITDA-resultat, men negativ kontantstrøm, noe som er et vanlig scenario for vekstbedrifter.

Likviditetsproblemer betyr ofte kroken på døra, og for kapitalintensive bedrifter vil kontantstrøm derfor være et langt mer hensiktsmessig begrep enn EBITDA. Tall fra SSB viser at kun 30 prosent av nyetablerte bedrifter overlever de første fem årene.

JUSTERT EBITDA KAN VÆRE MER RELEVANT

Ofte kan det være mer relevant å vurdere en EBITDA justert for engangshendelser. Dette er særlig aktuelt knyttet til fusjoner, oppkjøp eller kapitalutvidelser.

Dersom man skal verdsette selskaper basert på multipler av EBITDA, blir verdsettingen sårbar for engangshendelser som ikke nødvendigvis påvirker verdivurderingen av selskapet.

Eksempler på poster som i slike tilfeller gjerne fjernes fra beregningen er juridiske kostnader, fortjeneste eller tap på salg av eiendeler eller andre situasjoner der det er avvik mellom markedsverdi og den balanseførte verdien.

EBITDA ER en indikator på lønnsomhet i drift

Gjennom EBITDA får finansinstitusjoner og investorer raskt et overordnet innblikk i kontantstrømmen fra et selskaps drift, før man dekker gjeld og foretar investeringer. Det egner seg også godt for selskapsanalyse, og som en målestokk for lønnsomhet sett mot lignende selskaper eller konkurrenter.

Allikevel er det svært viktig å gå hvert enkelt selskap nærmere i sømmene for å se hvilke unike regnskapsposter som påvirker selskapets kontantstrøm i tillegg til EBITDA. Hvordan er gjeldsgraden og betingelsene på denne? Hvilke investeringer har man foretatt, og hvilke vil man måtte foreta seg i fremtiden?

Alt dette gir bedre informasjon om hvilken historisk kontantstrøm man har hatt og kan forvente å se i fremtiden. EBITDA alene er ikke nok, men et godt utgangspunkt for bedre å forstå hvor lønnsom driften i selskapet er.