Dette bør du vurdere før du tar ut utbytte

Å ta ut utbytte er en naturlig og fornuftig metode for å gi bedriftseiere avkastning på investeringene sine i et selskap. I noen tilfeller kan det likevel være et godt, strategisk grep å la midlene bli værende i selskapet heller enn å utbetale utbytte.

Felles for alt utbytte er at det er midler som overføres fra et aksjeselskap til en eller flere investorer. Utbytte er avkastning på de ressursene som er skutt inn, og på overordnet nivå kan det anses som en belønning for at man i en periode, og med en viss risiko, har stilt midler til rådighet for selskapet.

Det er flere former for utbytte

Utbytte kommer i flere varianter. En investor kan ikke alltid hente penger ut fra et selskap. I enkelte tilfeller avhenger utbyttet av hvilke typer aksjer investoren eier. Det er styret som foreslår utbytte, altså hva som skal deles ut. Utdelingen må deretter godkjennes av generalforsamlingen, før det deles ut etter eierandeler/antall aksjer og eventuelt aksjeklasser.

Normalt blir utbytte delt ut som en andel av årets overskudd, men det er ikke noe i veien for at bedrifter med tap kan ta utbytte. Det krever riktignok at selskapets reelle egenkapital og likviditet er forsvarlig etter utdelingen.

Det er tre former for utbytte:

• Ordinært utbytte. Dette er den mest brukte formen, og deles normalt ut som en andel av overskuddet fra foregående årsregnskap. Dersom utbyttet overstiger årets resultat, kan det overskytende beløpet betraktes som tilbakebetaling av egenkapital. Ordinært utbytte skal fastsettes med grunnlag i foregående årsregnskap, og må vedtas på generalforsamling samtidig som årsregnskapet.
• Tilleggsutbytte. Denne formen for utbytte benyttes i de tilfellene selskapet ønsker å ta utbytte utenfor tidsrammen for ordinært utbytte. Dersom det for eksempel viser seg at virksomheten har gått bedre enn ventet da ordinært utbytte ble besluttet, kan selskapet ønske å ta ut mer enn de opprinnelig planla. Et tilleggsutbytte kan dermed utdeles, så lenge kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet i foregående årsregnskap fortsatt overholdes. Tilleggsutbytte må vedtas av ekstraordinær generalforsamling.
• Ekstraordinært utbytte. På lik linje med tilleggsutbytte, deles ekstraordinære utbytter ut utenfor tidsrammen for ordinært utbytte. Ekstraordinære utbytter må ha grunnlag i en revidert mellombalanse, og deles gjerne ut når et selskap har levert gode resultater inneværende år og det ikke er ønskelig for aksjonærene å vente med utdeling til neste ordinære generalforsamling. Ekstraordinært utbytte må også besluttes av ekstraordinær generalforsamling.

Alle de tre formene for utbytte har som formål å overføre verdier fra selskapet til aksjonærene.

Fallgruver for deg som skal betale ut utbytte

Utbytte må ses som en strategisk vurdering som henger nøye sammen med vekst og investeringer.

Et selskap som vokser raskt, behøver normalt kapital for å finansiere vekstfasen. I så tilfelle vil utbytter kunne hemme utviklingen om det blir delt ut mer enn driften eller investeringene legger til rette for.

Et selskap med lav egenkapital og mye gjeld skal være klar over at det å betale ut utbytte kan føre til at egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig. Det er klare regler i aksjelovens §8-1 for hva som kan deles ut som utbytte.

Les mer: Styrets handleplikt ved tap av egenkapital (Konkursrådet)

Når et selskap skal vurdere å dele ut utbytte, må det alltid gjøre en samlet vurdering av kapitalgrunnlaget og selskapets økonomiske stilling for øvrig. Hvis gjelden for eksempel består av langsiktige ansvarlige lån fra aksjonærene som kan gjøres om til egenkapital på sikt, kan et selskap med lite egenkapital også forsvare et utbytte.

Selskapet og aksjonærene må også forholde seg til reguleringer fra myndighetene. Som nevnt må utbyttet behandles av både styret og generalforsamlingen. I tillegg skal regnskapet være revisorgodkjent, og dette kan ta noe tid etter at regnskapsåret er avsluttet. Det er derfor ikke mulig å dele ut utbytte fra selskapet på første dag i nytt regnskapsår basert på fjorårets resultat.

Les også: Optimal finansiering er avgjørende for små og mellomstore bedrifter

Les også: Finansiering for bedrifter: En guide til digitale løsninger for SMB-bedrifter

Les også: Voksesmerter? Slik sikrer du kontrollert vekst

Finansiering av utbytte

I noen tilfeller mangler et selskap midler til å betale ut utbytte selv om virksomheten har gått med overskudd. Årsaken kan for eksempel som være sterk vekst og større arbeidskapitalbinding. Det kan allikevel være ønskelig å ta ut utbytte, for eksempel fordi eierne har et kortsiktig ønske om avkastning på sine investeringer istedenfor å vente et eller flere år. For noen vil det være en god strategi å belønne investorene på den måten.

Pareto Bank kan bidra med å finansiere utbytter selv om selskapet ikke har tilstrekkelig kontantbeholdning på det aktuelle tidspunktet. I slike tilfeller låner man opp på balansen til selskapet og bruker midlene til å betale ut til aksjonærene.

Utbytte er et godt instrument for å gi aksjonærer regelmessig avkastning på investert kapital, og selskaper med en stabil og god utbyttepolitikk er ofte attraktive selskaper for investorer. Å ta opp gjeld i et selskap for å finansiere et utbytte kan være formålstjenlig dersom selskapet fra tidligere har en fornuftig gjeldsgrad eller dersom et utbytte bidrar til å tiltrekke seg flere investorer.